Du spør meg hvordan jeg klarer å leve videre etter det som har skjedd.
Jeg klarer det ikke, men jeg har inget valg.
For å leve videre, kan jeg ikke angre på det jeg har gjort.
Det er en del av meg.
Strekhjerte. Svart hjerte.
Du spør meg hvordan jeg klarer å leve videre etter det som har skjedd.
Jeg klarer det ikke, men jeg har inget valg.
For å leve videre, kan jeg ikke angre på det jeg har gjort.
Det er en del av meg.
Ute i gatene tennes lysene igjen
Selv har jeg ikke kommet meg opp av min seng
Det føles som om jeg har et vinterhjerte
Og at alle porter er stengte for meg.
Alt jeg ville, var å være en del av det her.
Men med meg bærer jeg alle de tunge stener.
Du kunne ha sendt meg tilbake
Du kunne ha spurt.
Til helvete med himmelen
Jeg har ingenting å betale med
Nå vil jeg bare ha et sted å fly,
Bort fra dere.
Til helvete med himmelen
Om de ikke slipper meg inn.
Jeg var vært sterk, men mistet grepet.
Og det var langt ned.
Jeg forsøker å leve uten at de ser meg.
Prøver å gjemme meg blant husene.
Og snart vil de glemme meg.
Ute på gata er alt som før,
Den som går like utenfor min dør.
Det føles som om jeg har et vinterhjerte
Og alle porter er stengte for meg.
Til helvete med himmelen
Jeg har ingenting å betale med
Nå vil jeg bare ha et sted å fly,
Bort fra dere.
Til helvete med himmelen
Om de ikke slipper meg inn.
Jeg var vært sterk, men mistet grepet.
Og det var langt ned.
Men nå lever jeg
Og jeg legger meg ned
Og jeg lever nå.
Jeg overlever dere.
jeg har gjort det før,
og jeg gjør det igjen,
gjør det igjen,
jeg gjør det igjen.
Jeg våkner, med hodet i skåla.
"Det smakte nok bedre da det gikk ned enn opp," smiler du, og snuser meg i nakken.
Jeg gliser fårete, med spy mellom fortennene.
Og i morgen skal jeg sette pris på at du var der.
At du alltid er der.
Bildet er ikke av meg. Det er av noe jeg en gang var.
Smilet, håret, fregnene
de er der ikke mer.
Hudcellene jeg bestod av har blitt erstattet med nye.
Du tar et bilde.
Hvilken rett har du til å forevige et øyeblikk av mitt liv?
Hvilken rett har du til å tilegne dine minner til et bilde av meg?
For jeg vil ikke bli limt inn i et fotoalbum.
Jeg vil at du skal lukke øynene dine, og se meg for deg.
Så skal du åpne dem igjen, og jeg skal være der.
Kodak moment.
Å, som jeg skulle ønske at du så meg nå. På mitt mest blomstrende og
sjarmerende. Glisende, og sjarmerende beruset. For jeg venter, og du kommer
ikke.
Du kommer først når jeg har blitt ufordragelig full. Når jeg har armen rundt en
tilfeldig lokalhelt, og tvinner tunger og spytt og dårlig ånde sammen. Da kommer
du.
Og jeg blir lei meg. For det var jo ikke sånn det skulle bli. Var ikke sånn du
skulle se meg. Du skulle ha kommet tidligere.
Og du ser ikke på meg. Du snur, og går.
Å dra er enkelt, det er å bli som er vanskelig.
Det å bli når alt er kjipt, det å dra når alt er perfekt.
Da skal du se meg. Da skal du bli.
Du kom ikke da du skulle.
Du kom da du ikke skulle.
Bildene som vi hang opp på veggen, er tatt ned
Jeg skal sove i senga vår, du skal ikke det
Prøv å finne det beste i meg
Ikke kun det verste i meg
Prøv å finn det beste, vær så snill.
Jeg skulle aldri bli en sånn en
Nå er jeg en av dem
Du skulle aldri gjøre det mer
Men du har gjort dét igjen
Prøv å finne det beste i meg
Ikke kun det verste i meg
Prøv å finn det beste, vær så snill.
Ikke si det
Ikke si det
Si det en gang til
Bildene som vi hang opp, skal vi ta ned i kveld
Prøv å finne det beste i meg
Ikke kun det verste i meg
Prøv å finne det beste i meg
Jeg er så lei det verste i meg
Prøv å finne det beste i meg
Faen ta det verste i meg
Prøv å finne det beste, vær så snill.
Vi sitter der på utstilling. Tre levende utstillingsdukker i butikkvinduet. Aper i bur. På leserommet vårt.
Med pensumbokstabler på bordet, regnbuefargede notatlapper på veggene, og vinduer i alle himmelretninger. Hånda har skrevet for mange sider. Kakaopulveret på overleppa har sluttet å gi meg energi. Påfyll, påfyll, snart.
Klokka på høyreveggen tikker høyere og høyere for hvert sekund som går. Er det middag snart, mon tro?
Det klør i panna. For mye melk, for lite antihistaminer inntatt. Eksamen om én uke, pensum for ett år. Helvete.
i dag føles livet helt perfekt.
jeg vet ikke helt hvorfor, for det er egentlig ingen grunn til at jeg skal være så glad nettopp i dag.
kanskje det er fordi energipillene mine har begynt å virke?
kanskje er det min barnlige glede over at snøen drysser så fint ned fra himmelen, men ikke helt våger å legge seg stille på bakken?
kanskje min materialistiske side vises ekstra godt siden jeg har bestilt meg macbook?
kanskje jeg ikke trenger å vite lykkegrunnen, kanskje jeg bare kan nyte den?
i dag er jeg bobleglad.
i dag er jeg glisesmilende.
i dag er jeg lykkelig.
det vil jeg være i morgen også.
legger du merke til hvordan jeg ser på deg?
for jeg merker godt hvordan du ikke ser på meg.
lengre.
hvordan blikket ditt uttryksløst sveiper rundt i rommet.
hvordan jeg ikke lenger er en person
i dine øyne.
jeg ligger i fosterstilling på gulvet ditt.
det er ikke lenger plass til meg i senga di.
