når fuglene ikke lenger er våkne
hvisker trærne sin hemmelige melodi.
du glemte vinterklærne dine
og sporene du lagde i meg.

når trærne rister løvet vekk
og ser dem flyte med strømmen,
da savner jeg deg.
enda du står ved min side.

for jeg er en svart sky,
som sender lysglimt ned mot bakken.
og du er ikke lenger den du en gang var.

men kjære, vis meg smilet ditt en gang til
og fyll fortiden vår med fine netter.
for nå er menneskekroppen så vanskelig å leve i.

sporene våre er borte i smeltet snø,
men ingen kan noensinne ta din plass.
for under huden din
har du
en diamant

Tips oss hvis dette innlegget er upassende