Strekhjerte. Svart hjerte.
jeg er så ensom, jeg.
for jeg er en astronaut som har en glassbolle rundt hodet.
en boble, hvor jeg hører ikkeno.
og en slange festet til min rygg.
jeg svever langt, langt bort.
og kikker ned på jorda.
for jeg lever ikke der.
jeg lever utenfor.
men jeg ser hva dere gjør.
og jeg dømmer dere for det.
for dere tør ikke sveve i det fri.
dere vil heller vasse med tunge skritt rundt i jorda på jorda.
og da får det heller være at jeg er ensom.
jeg vil heller bo i bobla mi.
jeg er et astro naut.
meg og deg
kodak-moment
henges på veggen
men hun er der
dytter meg ut av rammen
viskelær
hvisker, lær
det er ikke plass til tre i et par
svart hjerte
hvit kropp
Du kysser meg, og sier at nå må du hjem.
Og så ler vi begge to, for vi vet så godt at du ikke kommer til å gå før om en god stund.
For du er så typisk spansk.
Og klokka er 5 om morgenen.
Du ligger i senga mi, og forteller meg om livet du har levd.
Om bestemora di som lurte deg til å spise en buljongterning,
og at du fremdeles har dårlig samvittighet for at du fikk mora di til å gråte da du var åtte.
Og så kikker du på meg med dine vakre, vakre øyne.
Og da må jeg smile.
Enda jeg nettopp har fortalt deg om hvorfor jeg ikke liker pappaen min.
Jeg blir syk, og du passer på meg.
Du lager frokost til meg, og brer dyna rundt meg, som om jeg var lillebroren din.
Og selv om vi bare har kjent hverandre i to uker, så føles det ikke kleint, bare godt.
Og du ler av mine dårlige vitser, og stryker meg som en sommerfugl over håret.
Klokka blir mer, men det gjør ingenting.
Vi snubler litt i engelsken, men det gjør heller ingenting.
For vi har all verdens tid til oversettelse.
Og til kjærlighet.
I alle fall i dette ene året som utvekslingsstudenter.
du sier at vi lever med lukkede øyne.
at vi ikke vil se det som skjer.
men du tar feil.
for vi ser det.
vi bare velger å ignorere det.
vi snakker i søvne
og løser verdensproblemer i drømmene våre.
men når vi våkner, og skal ut for å kjempe,
åpnes øynene våre for inntrykk
og vettet forsvinner ut.
du sier vi må kjempe med våpen.
jeg holder en knapp på ordkjemping.
for selv om ingen enkelt setning gir fred på jord,
må vi ikke glemme at vi er med på å skape framtidas historiebøker.
og jeg vil ikke gå rundt i søvne.
Om fem års tid kan vi gå rundt i en dyrepark
med solen skinnende over meg og deg
og det skal være kjærlighet i elefantkroppene også
og så skal jeg legge hendene mine over øynene dine, men du snur deg nok bare vekk.
og det skal være sol sol sol over begge våre kropper
og sol sol sol ned våre nakker
og sol sol sol i våre to fjes
og sol sol sol, faen.
fordi jeg skal le av alle dine dumme små vitser
og vi skal le av hvordan vi pleide å røyke
alle de dumme små sigarettene og drikke dum vin
fordi det var det vi trengte for å ha en fin tid.
og det var gøy gøy gøy når vi drakk
det var gøy gøy gøy når vi var fulle
og det var gøy gøy gøy når vi lo
det var gøy gøy, det var gøy.
vel, jeg ser på deg og sier
at jeg var så glad jeg aldri har vært
og jeg skal si at jeg ikke lenger føler jeg må pynte meg
og han sier
ja, vel, jeg har det ganske greit jeg også
og jeg har det ganske greit når jeg bare smiler tilbake til deg.
og det skal være kjærlighet kjærlighet kjærlighet gjennom kroppene våre
og kjærlighet kjærlighet kjærlighet i våre tanker
og kjærlighet kjærlighet kjærlighet i hans ansikt
og kjærlighet kjærlighet kjærlighet i mitt.
Selv om kanskje alle disse minnene bare finnes i hodet mitt
så tenker jeg på dem når jeg ligger i senga
og alt jeg tenker på, det blir vel ikke sant
men i mitt hode, så har jeg det ganske greit med deg.
om en fem års tid kjenner jeg deg kanskje ikke
om en fem års tid kanskje vi ikke snakker sammen
om en fem års tid går vi kanskje ikke godt sammen
om en fem års tid kan du vise meg at jeg tar feil.
og det skal bli kjærlighet kjærlighet kjærlighet
uansett hvor du går
det skal bli kjærlighet.
Hver dag dør litt av meg, kan du redde meg?
Kan du plukke meg opp og ut av denne smerten?
Kjære, jeg kan ikke engang huske hvorfor brystet mitt insisterer på å løfte og senke seg.
Og når jeg ser deg lukke øynene, og tankene svever rundt,
da går du på line høyt der oppe, og jeg er gatene under.
Så ikke legg armene i kors. Jeg skal ikke skade deg.
Jeg bare så deg sove.
Ikke gjem deg bak en maske.
Jeg gjør deg ingenting.
Jeg bare så deg sove.
Jeg bare så deg.
Jeg ber hver dag, men ingen hører meg.
Alle gir faen i meg og mine smerter
Kjære, jeg kan ikke engang huske hvorfor hjertet mitt ønsker å slå.
Og når jeg ser deg lukke øynene, og tankene svever rundt,
da går du på line høyt der oppe, og jeg er gatene under.
Jeg gir deg ingen garanti.
Jeg er ikke et sikkerhetsnett.
Men uten meg fortsetter du linedansingen.
Og linedansing hører hjemme på sirkus.
Vel, jeg bryr meg ikke om din moderne dekorasjon,
så hvorfor skal du bry deg om mine?
Et steg i feil retning, og du er borte for alltid.
Jeg har fått nok av denne fortrolige samtalen.
I mitt hodet er dere alle tilbakestående uansett
Fordi hvis du tror at kjærlighet skal komme til deg,
som en varm sommerbris.
Da har du huet ditt forlatt denne verden,
og flyttet opp i skyene.
Og du kommer aldri til å bli fri.
Du skal tilbringe mange netter alene.
For jeg vet.
Hvis du ikke føler det på samme måte som meg,
så betyr det ingenting.
Fordi, jeg kommer aldri til å vite hvordan du føler.
Men hvis du gjør det, så blir jeg sikkert smigret.
I huet mitt er alt uansett forandret.
Jeg tror kjærligheten vil komme til meg
som en varm sommerbris.
Jeg har huet mitt blant skyene
og jeg kommer aldri til å være fri.
Jeg skal tilbringe mange netter alene,
for jeg vet.
Jeg vet.
For jeg har allerede opplevd det, og det kommer jeg til å fortsette med.
jeg står i baren og spør broren din om han klarer å stå lengst på det høyre eller venstre beinet.
han ler, og drar meg med bort til bordet deres.
der sitter du. du forstår ikke helt hvorfor vi fniser så høyt, men du stemmer i latterkoret du også, når historien blir gjenfortalt.
jeg kjenner deg ikke. ikke broren din heller. men akkurat i kveld kan jeg godt være deres medsammensvorne, her på den brune puben.
du spør hva jeg skal i sommer, og jeg legger ut om mine interrailplaner. rundt hele europa skal jeg. drar når som helst, bare jeg har noen å reise med.
jeg blir med jeg, sier du.
vi ler.
nei, jeg mener det, legger du til.
to dager senere sitter vi i leiligheten din og planlegger. bestiller billetter. ler. føler oss gærne. vi kjenner ikke hverandre. jeg er 20, du er 27. jeg er jente, du er gutt.
så setter vi oss på toget. nå bærer det sørover. kontinentet skal tas under kontroll. du og jeg og vi to.
vi fniser oss gjennom danmark, og fester gjennom tyskland.
i nederland vil du ha is. jeg vil egentlig ikke ha, men går alene for å kjøpe til oss. fordi jeg er småforelska i deg, men ikke vil vise det.
under en gangbro blir jeg dratt inn i mørket, og frastjålet lommeboka og mobilen.
du ser meg komme gråtende mot deg, og du forstår hva som har skjedd.
du er redd og sint og lei deg på en gang, og vil ikke slutte å holde rundt meg.
den natten får jeg sove på armen din. den morgenen kysser du meg god morgen. der og da er sammen.
vi går hånd i hånd gjennom frankrike, og kysser ved triumfbuen. i spania nyter vi late dager, og bare er sammen. du og meg og stranda og sangria og kjærlighet. det er rart å tenke på at vi ikke ante hvem den andre var for bare to måneder siden. akkurat nå vil jeg ikke noe annet enn å være sammen med deg.
så drar vi til portugal, og jeg er så forelska at jeg nesten ikke klarer å spise. du forteller meg hver dag at jeg er den vakreste du vet om.
så surfer vi, og jeg klarer å på et eller annet vis å knekke penisen din. full fart til legevakten, og gråting som aldri vil gi seg.
vi tar flyet hjem til norge, og du er apatisk.
hva skjer med oss nå, egentlig, spør jeg.
men du svarer ikke. bare trekker litt på skuldrene.
og jeg er så forelska at jeg ikke får puste
når du sier at du egentlig har en kjæreste i oslo. at du håper vi kan være litt stille om alt som har skjedd.
jeg står i baren og spør broren din om han klarer å stå lengst på det høyre eller venstre beinet.
han ler, og drar meg med bort til bordet deres.
der sitter du. jeg snur og går.
det ligger historie i dette støvet
hvite lakner skjuler det verste
men det hjelper ikke om en million ropte navnet mitt
for jeg har solgt hendene mine for mat.
jeg får dem ikke igjen
så vend hjertet ditt mot meg.
du lukter som is, og beveges som røyk
se meg som en slutt, eller en mulighet.
du vet; historien skapes av mannen i gata
mitt siste bukk skal være innøvd
jeg er livredd.
jeg er ikke redd for livet.
jeg er bare redd for å miste det.
for det er det jeg tror kan skje.
snart.
livet blir ikke borte, man mister det.
i alle fall når man er så ung som meg.
og jeg ser på deg.
at du også er redd.
jeg vil at noen skal holde rundt meg
og si at alt blir bra.
jeg skal ikke dø.
jeg skal ikke dø nå.
så ikke se på meg som om jeg skal det.
for når legen er stressa
og ikke vet hva som er galt
ja, da blir jeg også stressa.
noe er galt. jeg er ikke dum, forstår jo det.
er du redd for å fortelle meg hva som feiler meg?
skal jeg bare leve og tro at alt er greit
helt til jeg ikke lever mer?
helt til jeg er borte?
jeg er dødsredd.
jeg er ikke redd for døden.
jeg er bare redd for hva som møter meg.
for det er det jeg tror kan skje.
snart.
døden kommer ikke, det overfaller en.
i alle fall når man er så ung som meg.
